Nå har vi vært i Thailand i overkant av en uke, og første etappe av en fantastisk reise er gjennomført. Det har vært en uke fylt med masse moro og latter, bading, kultur, sterk mat og nye bekjentskap, men mer enn det så har det vært en uke hvor vi har fått muligheten til å tjene kirken her og elske menneskene vi møter. Vi opplever at Gud gjør så utrolig mye spennende i og gjennom teamet vårt. Flere erfarer at Gud bruker de på måter som de aldri har opplevd tidligere. I dette innlegget vil jeg kort dele noe av det vi har opplevd den siste uken.

Mandag 10. februar reiser en gjeng fra Tønsberg bibelskole til Phuket og noen andre nærliggende provinser i Sør-Thailand, på misjonstur i 3,5 uke. Vi gleder oss, og er veldig forventningsfulle til hva Gud skal gjøre i oss og gjennom oss i løpet av de neste ukene.

Jeg lengtet etter mer av Gud med hele meg. Men begeret mitt var fortsatt halvtomt. Jeg strakk det ut mot hver minste lille dråpe som måtte falle fra hans, og løp hemningsløst rundt for å fange de. Det var et strev, og jeg var sliten. Jeg satt der fortsatt med det halvfulle begeret mitt, og ropte til slutt til Han: “Lær meg å ta imot fra deg, jeg orker ikke være halvtom!”. Så viste han meg at Han egentlig bare ventet på at jeg skulle stå stille. Sette meg ned og vente. Vente så Han kunne få fylle på. Det var vanskelig for han å vaske føttene mine mens jeg bare løp rundt hele tiden. Jeg innså hvor viktig det var å bli hos han i hvilen, og det startet en reise som forandret hele hverdagen min, og livet mitt.  

Gjennom hele bibelen ser vi hvordan Gud prater til mennesker. Gud snakket til Moses i en brennende busk. I 1.Sam 3:1-10 kan vi lese om Samuel som hørte en stemme som ropte på han mens han sov. Han trodde det var Eli og spurte Eli hvorfor han ropte på han, men Eli hadde ikke ropt. Eli skjønte at det var Gud som talte til Samuel og sa: «Det er nok Gud som roper på deg». Samuel forsto ikke at det var Guds stemme.