Gud, lær meg å se

Eivind Landmo

15.01.2021

Hvis du trenger briller så er det vanskelig å se klart uten, eller hvis du ønsker å se hele bildet er det vanskelig å bruke et mikroskop. Vi har forskjellige verktøy til å se ulike gjenstander, og bruker vi feil så ser vi kanskje ikke noe i det hele tatt. Det siste året har Gud lært meg og se, og for meg er det en læringsprosess hvor jeg går sammen med Gud.

I bibelen står det om at der Jesus gikk så skjedde det en forandring blant menneskene rundt, når han brakte Guds rike så ble mennesker møtt av Guds kjærlighet. Hvilken forskjell gjør Gud i verden i dag? I våre liv, blant menneskene rundt oss? Dette er noe jeg syntes har vært vanskelig å se, hverdagen kan fort sluke opp all tid og fokus, men Gud slutter aldri å jobbe. Uansett om vi klarer å se det eller ikke så er han der for oss. Men hvis Gud alltid er der og gjør noe, hvorfor ser jeg ikke alltid det han gjør?

Dette ble veldig tydelig for meg for nesten et år siden. Bibelskolen dro til Thailand på misjonstur, og vi merket at vi gikk med Guds kraft. Mennesker ble helbredet, urolige hjerter fikk Jesu fred. Det ble delt kunnskapsord og profetiske ord. Mange mennesker møtte Guds kjærlighet og ble forandret. Han jobbet gjennom oss og i oss under hele turen. Det var så utrolig lett å se hva Gud gjorde til enhver tid, man kunne ikke ta feil. Det var derfor en stor overgang å komme hjem, hvor covid-19 fort satte en stopper for den sosiale kontakten. Det var som at jeg fikk et bind for øynene, plutselig så jeg nesten ingenting av det Gud gjorde, men Gud hadde vel ikke sluttet å jobbe?

Da Han hadde sagt alt dette, spyttet Han på jorden og lagde en deig av spyttet. Han tok deigen og smurte på øynene til den blinde. Han sa til ham: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr «utsendt». Mannen gikk og vasket seg og kom seende tilbake.

Johannes 9:6-7

Jeg hadde det vanskelig med å se, jeg så Jesus, men ikke alt det han gjorde. Jeg fikk da bruk for et verktøy vi hadde lært på bibelskolen, gjenkjenne hva Gud lærer oss. Jeg begynte å be om at Gud skulle lære meg å se, at han skulle vise meg hva han gjorde i meg, gjennom meg og i menneskene rundt meg. Gjennom å spørre Gud om dette, og bruke tid sammen med han så lærte Gud meg å se. Se mer av Gud og det han gjorde. Fordi det var ikke nødvendigvis at han gjorde noe mer. Akkurat som denne blinde mannen trengte Jesus for og se, så trengte jeg Jesu hjelp for og se det han gjorde. Jeg vil ikke si at jeg ser alt enda, men jeg er under opplæring.

Denne opplæringen har foregått mye under tid hvor jeg er stille og søker Gud, gir han tid til å snakke, bli enda bedre kjent med han. Dette former meg, former meg til å følge Gud enda tettere. Når vi følger Gud og ser det han gjør rundt oss, så kan vi gå på dette videre. Slik kan vi også vise andre hvem Gud er.

Gud har ikke bare vist meg hva han gjør her og nå, men jeg har fått se hva Gud har gjort tidligere i mitt liv. I tider som jeg har følt har vært stille, så har Gud jobbet. Han har lært meg ting uten at jeg har lagt merke til det. For dette kan vi være trygge på: Gud er alltid med oss, og uansett hvordan vi føler oss, så gjør han noe.

Så jeg trenger Jesus, trenger han for å se. Vi har fått dette verktøyet, at vi kan komme til Gud å be om hjelp. For hvis jeg prøver å se på egenhånd så ser jeg nesten ingenting, men når jeg kommer til han så lærer han meg opp. Lærer meg opp som hans elev. Opplæringen tar tid, og jeg kommer nok ikke til å bli utlært. Men jeg har lyst til å se mer av Gud, hvem han har skapt meg til å være og det han gjør i verden.