Guds nærhet i et lite barn
For hva var Guds opprinnelige plan? Jo i 1. mosebok kap. 1 så skaper Gud menneske og det står at det var svært godt. Han blåste sin pust inn i nesen på det og ga det liv. Det fikk styre sammen med Gud, være med Ham i hagen, og nyte alt Gud hadde skapt unntatt ett tre. De var i Guds nærhet hele tiden.
Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.8 Herren Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet.
1. Mosebok 2:7-8
Men menneskene valgte bort Guds gode vilje, og ondskapen fikk plass i hjertene deres. Ondskapen tålte ikke Guds nærhet fordi det var så overmåtelig godt, og derfor kunne ikke menneskene lenger overleve Guds nærvær. Gud måtte finne på noe nytt for at vi skulle komme nært slik han alltid ønsket.
Dette nye var først offer: Noe uskyldig måtte dø for å ta bort skylden til menneskene så de kunne nærme seg Gud. De første som ofret til Gud var Kain og Abel, hvor Abel ofret et lam som gledet Gud. Kain ofret korn og det satte ikke Gud like høyt. I sjalusi drepte han derfor Abel. Hans hjerte var ikke godt til tross for offer. Og slik fortsetter det videre: Gud velger seg en slekt som skal føre verden nært. Abraham sin ætt, som siden leder til Moses. Moses får Guds nærvær med på tur i et telt, og offerritualer slik at Israel-folket kan få ha Gud i sin nærhet til tross for ondskapen i hjertene deres. Siden får Salomo, (David sin sønn) bygget et tempel hvor Gud velger å flytte inn med sitt nærvær. Her gjelder de samme offerreglene som til Moses. Men til tross for alle disse ofrene, er det ikke nok: Det utvalgte folket har fortsatt onde hjerter: De vender seg bort fra Gud og tar ikke vare på de rundt seg. De ønsker å ha det best mulig for seg selv, og setter sitt eget liv høyere enn de andres. Gud ser at han må gjøre noe nytt for at hans nærhet skal kunne nå alle menneskene. De trenger å få nye hjerter, ikke bare ofre og fortsette å ta valg som går vekk fra Gud.
Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte.
Esekiel 36:26
Og dette nye er et sårbart barn født i en stall: Guds nærhet, ikke i et tempel eller et telt, men i et menneske. Og ved at Guds kraft bor i barnet så klarer han det som intet menneske har klart: å følge Guds vilje:
For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.
Jesaja 9:6
Med en kjærlighet som ikke er egoistisk legger han ned sitt liv for å glede Gud og elske de rundt seg. Frivillig ofres Han en gang for alle og åpner opp for oss: Ikke bare kunne Gud blåse liv i menneske og ta bolig i en menneskekropp. På grunn av dette kan Han nå også ta bolig i oss: Han kan få rom i vår kropp og vi kan få bære Guds nærhet. Og i Guds nærhet endres hjertene våres fra onde til gode.
Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som er fra Gud?
1. Korinterbrev 6:19
Endelig kan vi dra tilbake til der vi startet: Tilbake til Guds nærhet som i Edens hage, ruslende sammen med det som var det lille barnet: Vår store konge Jesus.
