«Gud, svar meg, nå?!»

Eivind Høye
14.04.2020
«Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, jeg roper om natten og får ikke ro.» Sal 22,3. Hvis du er litt som meg har du sannsynligvis frustrert deg over at Gud ikke alltid svarer når du spør. Det er mange ganger jeg har spurt Gud om å gi meg svar på ulike valg, utfordringer og situasjoner jeg står i, men det er tilsynelatende helt stille. Det eneste jeg kan høre er min egen voksende frustrasjon over at Gud ikke bryr seg.

Er du egentlig interessert i å hjelpe meg i det hele tatt? Noen ganger prøver jeg å hjelpe Gud med å svare, for eksempel kan et triks være å slå opp bibelen på en tilfeldig side, eller enda bedre gi Gud et ultimatum: Hvis jeg ser en elg på veien hjem i dag, så er svaret ja, hvis jeg ikke ser en elg så er svaret nei. Eller kanskje jeg kan be litt ekstra eller lovsynge litt, muligens det kan få litt fart på Gud. Jeg har vel etter hvert innsett at å manipulere Gud, eller å hjelpe han til å svare meg fungerer relativt dårlig. Kan det være at jeg har misforstått hvordan denne relasjonen og kommunikasjonen med Gud egentlig foregår?

En av de mest sjokkerende beskrivelsene på forholdet vårt til Gud er at det er som et ekteskap. Gud har sagt sitt ja til oss, og nå er det vår tur til å si ja til han. Ja'et er kanskje det viktigste punktet, men samtidig på et vis det enkleste. Det er begynnelsen på partnerskapet, og det er nå den virkelige relasjonen begynner i hverdagen. Man må lære å kommunisere sammen, utvikle sitt språk og sine fellesnevnere. Ja, Gud vil høre din stemme, dine ønsker og ditt perspektiv. En relasjon må være bygget på at begge stemmer er ønsket og like verdifulle. Det betyr ikke at jeg vet bedre enn Gud, men det betyr at min stemme er like ønsket, verdsatt og verdifull inn i relasjonen. Det er lett å tenke at Gud vet jo alt om meg uansett, hva er da noe poenget i å si noe til han? Ja, Gud vet alt om meg, men det er kun informasjon, relasjon er noe som må bygges, og da må begge parter være delaktige og ærlige med hverandre.

Et partnerskap avhenger av at man lærer å lytte til hverandre og spør spørsmål hvor man prøver å forstå partnerens tanker og handlinger. Man deler erfaringer på godt og vondt, som etter hvert blir dyrebare minnesteiner og hendelser man kan se tilbake på. Det er her relasjonen utvikler seg. Ingen relasjon står stille, enten går det dypere hvor man vokser i forståelse og kjærlighet til hverandre, ellers drives en sakte, men sikkert bort i misforståelser, bitterhet og mangel på kommunikasjon. Sagt med andre ord, en relasjon må velges, investeres i og jobbes med. Jeg tror frukten og kvaliteten på en relasjon er helt avhengig av kommunikasjonen.

Det er ikke mange dagene man trenger å være i en relasjon eller ekteskap før man får en utfordring med kommunikasjonen. Det kan begynne med en liten misforståelse og noen småting her og der. Tar man ikke tak i dette, kan det utvikle seg over tid, og da er det ikke uvanlig at følelsene også blir en mer aktiv part. Sinne, frustrasjon, irritasjon, skuffelser osv. Jeg tror det er nærmest umulig å bygge en relasjon hvor det er totalt fravær av disse følelsene. Problemet er ikke følelsene, men hvordan man håndterer dem og bruker dem til å forstå situasjonen. Mange av oss har erfart utfordringer i relasjoner, og noen ganger kan det bety slutten på et forhold, mens andre ganger etter man har jobbet gjennom det, står man mye sterkere og nærmere sammen. Hadde man derimot prøvd å unngå konflikten og fortrenge følelsene hadde man ikke fått den samme frukten eller dybden i relasjonen. Dette er kanskje ikke noen relasjonell rakettforskning, men det er interessant hvordan vi forstår dette i relasjon til hverandre, men i relasjon til Gud kan det ofte være en mer fremmed måte å tenke på.

Ser vi på partnerskapet vårt med Gud og appliserer disse enkle relasjonelle prinsippene så får vi en svært annerledes samtale. Situasjonen kan være den samme, jeg hører ikke og forstår ikke Gud, men responsen min er annerledes. "Gud nå er jeg skikkelig irritert og frustrert fordi jeg ikke forstår deg, kan du lære meg hvordan du kommuniserer?". Mange ganger søker vi bare en kommando og et ja/nei-svar fra Gud, i stedet for at vi ønsker å forstå og lære å kjenne partneren vår. Det er ikke noe enkelt svar eller formel som man kan pugge for å lære kommunikasjon. Det betyr ikke at vi må bruke mange år på å høre Gud, jeg er overbevist om at Gud snakker til oss på en måte som vi både kan høre og forstå, til og med før vi har sagt vårt ja til han. Vi kan stole mer på Guds evne til å prate til oss, enn vår evne til å høre han. Det er derimot ingen motsetning til at vi kan vokse og lære mer om hvordan kommunikasjonen i dette partnerskapet foregår. En ekte partner er villig til å kjempe, gå noen harde runder og virkelig jobbe for å bygge en sunn og god relasjon hvor kommunikasjonen fungerer. Kommunikasjonen og språket vil se noe forskjellig ut fra relasjon til relasjon, fordi vi kommuniserer forskjellig med bakgrunn i våre unike historier og personlighet. Det tar tid. Det krever arbeid. Er du som meg vil det også kreve en god del sinne, skuffelser og frustrasjon for å bygge et dypt vennskap med Gud. Målet er ikke å få en perfekt relasjon eller kommunikasjon med Gud, men at jeg dag for dag er ærlig i møte med han og på den måten blir vi bedre og bedre kjent med hverandre. Nå har jeg endelig funnet glede i denne vandringen, for jeg vet at i møte med utfordringer og problemer blir jeg invitert til å vokse i kjennskap og intimitet med min partner. Problemet er ikke Gud, men min manglende forståelse for hvordan kommunikasjonen og dette partnerskapet fungerer. Min oppmuntring er at neste gang du ikke får svar fra Gud, så spør han heller; hvordan er det meningen at denne relasjonen og kommunikasjonen mellom oss skal foregå? Jeg forstår ikke, men jeg vil lære meg å leve sammen med deg.

 

Jeg vil gjøre deg vis og lære deg den veien du skal gå,

jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd

Sal 32,8

Powered by Cornerstone