Misjonstur Thailand: Reisebrev 2

Malene Vara
29.02.2020
Mellom søppel og frittgående høns, sitter barna og leker med restene av noen plastleker. Selv om de virker litt skeptiske i møte med våre hvite ansikter, bryter smilene frem.Jeg plukker opp liten dukkefot og vandrer med den bortover en jernstang mot en liten jente som sitter naken i grusen. Når foten kommer gående så underlig mot henne, bryter hun i ut i en trillende latter.

Hennes far sitter rolig i skyggen og lytter oppmerksomt mot mine medstudenter som har funnet skygge sammen med ham. Jeg hører med et halv øre på at evangeliet blir forkynt og møtt. En liten gutt med gjørme på kinnene ler mot meg mens vi finner en liten gravemaskin som får bli levende i våre hender. Vi frakter småstein og lager store lyder, mens vi smiler og ler. Samtidig som gravemaskinen lager spor i grusen, lager Jesus spor i hjerte til en far til åtte barn. Tydelig rørt tar ham imot Jesus. 

Vi får vandre videre i visshet om at han og de åtte ungene er i trygge hender. Pastor Jum er kjent i området og Guds armer strekker seg vidt ut fra henne. Jeg kjenner meg ydmyk. Stoltheten har ikke rom her i bakgatene som står på første rad hos Gud vår Far. En gammel dame sitter på en enkel seng og ser tillitsfullt på oss. Hun har smerter i nyrene og vi får legge hendene på henne å løfte henne opp i Jesu favn. Der blir smertene borte og jeg ser et lys bli tent i hennes små, men vakre øyne. Hun griper mine hender og jeg får sitte der å stryke henne over de myke og rynkete hendene. Rommets enkle kår forsvinner i det jeg får sitte slik i stillhet å elske henne og bli elsket tilbake. 

Gud har gjestet ødemarken med sin kjærlighet og lagt håp i våre hjerter.

Slum blir ikke lenger slum, men et rikt vannhull som flyter over av Guds kjærlighet.

 

RED LIGHT DISTRICT

Vi lever! Vi ler! Vi elsker!

Frykten som lammet meg før jeg skulle vandre inn i en gate som lever av å påføre mennesker selvhat, smerte, drukkenskap og skam, har blitt erstattet med en boblende glede. Guds nærvær koker rundt oss og vi får vandre i ferdiglagede gjerninger. Vonde knær og rygger blir helbredet og øyne åpnes i forundring over at smerter må gå i det vi påkaller Jesu navn. Evangeliet blir formidlet ved gjerningenes kraft ved Den Hellige Ånd. Vi er som små barn med godteposer fra Himmelen og får åpne opp og gi akkurat det Gud har spesielt for den enkelte.

Hjertet mitt brister i glede over møte med de kvinnene som er objekter i verdens øyne, men som i Guds øyne er dyrebare edelstener. Hans elskede døtre. Lenge får jeg stå å omfavne de og komme med sannheten. Tårene som triller nedover deres kinn er legedom fra Gud vår Far.

Jeg kjenner meg så rik og håper de kjenner det på samme måte. At de fikk erfare at de er elsket og sett og underfullt skapt av Gud.

 

Se, Jeg gjør noe nytt, nå skal det spire fram. Merker dere det ikke? Ja, Jeg lager vei i ødemarken og strømmer i ørkenen.

Profeten Jesaja 43:19 

Powered by Cornerstone